Vil straffe lønnstyveri med opptil seks års fengsel og forby kontant lønn

Lønnstyveri gjøres straffbart

Lønnstyveri brukes om situasjoner hvor arbeidsgiver på en eller annen måte beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse. Det er vanskelig å anslå omfanget av lønnstyveri. Arbeidstilsynet opplyser at de blant annet har avdekket tilfeller av «doble kontraktsett» for å skjule at det ikke betales allmenngjort minstelønn. De opplyser også om tilfeller av «pay-back», det vil si at arbeidstaker får utbetalt korrekt lønn, men hvor deler av lønnen deretter betales tilbake til arbeidsgiver.

I lovproposisjonen foreslår regjeringen å innføre en egen straffebestemmelse for lønnstyveri, med en øvre strafferamme på 6 års fengsel. For å markere alvor og prioritet, og i tråd med mottatte høringssvar, foreslås det at bestemmelsen tas inn i straffeloven.

Det foreslås samtidig å høyne strafferammen for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven fra 3 til 5 år.

Forbyr lønn i kontanter

Regjeringen fremmer også lovforslag om at lønn skal betales til arbeidstakers konto via bank. Forslaget vil innebære at det i utgangspunktet vil være forbud mot å utbetale lønn i kontanter.

Godkjenningsordning for bilvask og dekkskift/dekkhotell

Regjeringen foreslår videre en lovendring som gir Arbeids- og sosialdepartementet hjemmel til å etablere en godkjenningsordning for virksomheter som utfører manuell bilvask og dekkskift/dekkhotell.

Forslagene følger opp tiltak i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og legges frem i en lovproposisjon for Stortinget 9. april 2021. Mer informasjon om de ulike forslagene finnes i Prop. 153 L (2020–2021). Denne proposisjonen finner du her.