Slik blir varslingsreglene fra 2020

Varslingsreglenes begrep som «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse» er kritisert for å være utydelige og vanskelig å forstå, både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Endringene som er gjeldende fra 1. januar 2020 tar derfor inn en tydeligere beskrivelse og eksempler på disse begrepene. Arbeidsgivers aktivitetsplikt ved mottak av et varsel blir også lovfestet.

Lovens formålsparagraf får en tilleggsbestemmelse om at det skal legges til rette for et godt ytringsklima i virksomheten. I tillegg får flere grupper rett til å varsle. Nærmere informasjon om regelendringer videre i artikkelen.

Det er altså flere grunner til at virksomhetens interne rutiner og retningslinjer bør gjennomgås allerede nå for å møte nye lovkrav.  I tillegg til gjeldende regler, må virksomheten sørge for at de nye bestemmelsene blir ivaretatt i virksomhetens rutiner, både for den som skal varsle og arbeidsgivers mottak av et varsel.

Lønnsomt med varsling

En utredning fra Oslo Economics «Verdien av varsling», for Varslingsutvalget og Arbeids- og sosialdepartementet høsten 2017 viser at varsling, sammenlignet med andre kontrollmekanismer, årlig sparer samfunnet for mellom en halv til 12 milliarder kroner ved å avdekke og forhindre ulovlige og kritikkverdige forhold i norske virksomheter.

Funn viser at:

• Varsling bidrar til bedre arbeidsmiljø
• Bedre ivaretakelse av HMS
• Bedre kunde-/brukerbehandling
• Mer velfungerende økonomi og høyere skatteinntekter

Varsling er altså både samfunnsøkonomisk lønnsomt og i arbeidsgivers interesse, både for å avdekke kritikkverdige forhold og forebygge uønsket adferd eller hendelser. Til tross for dette er det mange som unnlater å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Årsakene kan være flere, men uklarhet i regelverk, personlig belastning og frykt for konsekvenser er oppgitte grunner.

Hva som menes med kritikkverdige forhold

Det er klart at varslingsbestemmelsene ikke omfatter enhver ytring eller misnøye med eget arbeidsforhold, men kritikkverdige forhold i virksomheten.

Loven tar nå inn eksempler på hva som menes med kritikkverdige forhold:

• Fare for liv eller helse
• Fare for klima eller miljø
• Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
• Myndighetsmisbruk
• Uforsvarlig arbeidsmiljø
• Brudd på personopplysningssikkerheten

Forsvarlig varsling og interne rutiner

En varsling skal være forsvarlig. Det har imidlertid vært uklarhet om hva som er forsvarlig varsling. Nye regler har derfor konkretisert hva som vil være forsvarlig varsling. Det regnes som forsvarlig varsling dersom:

• arbeidstaker varsler internt til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver,
• arbeidstaker varsler i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling,
• arbeidstaker varsler i samsvar med varslingsplikt, eller
• arbeidstaker varsler via tillitsvalgt, verneombud eller advokat,
• det varsles eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet.

En ekstern varsling til media eller offentligheten forøvrig vil også være en forsvarlig varsling forutsatt at arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, at varslet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, eller at det først er varslet internt eller at en intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Eksempler på at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig kan være en akutt fare for liv, helse eller sikkerhet, kriminelle eller andre alvorlige forhold, eller dersom arbeidstaker har grunn til å tro at en intern varsling vil bli møtt med gjengjeldelse.

Interne rutiner

Hovedregelen er at varsling skal skje internt og at arbeidsgiver skal ha rutiner for intern varsling. Rutinen er en del av det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomheten, og skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og de tillitsvalgte. I tillegg til gjeldende bestemmelser om hva rutinen skal inneholde, tas det nå også inn at rutinen skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling ved mottak av et varsel.

Er arbeidsgiver i tvil om en varsling har skjedd forsvarlig, vil det være arbeidsgiver som har bevisbyrden for at varslingen ikke er i tråd med lovens bestemmelser.

Arbeidsgivers kontrollplikt ved varsling lovfestes

Når arbeidsgiver mottar et varsel skal arbeidsgiver sørge for at varslet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Varsleren skal altså slippe unødvendig ventetid etter en varsling. Arbeidsgiver har videre en omsorgsplikt overfor varsleren med tanke på den sårbare situasjonen en varsler kan befinne seg i. Omsorgsplikten skal sørge for at varsleren har et forsvarlig arbeidsmiljø, og dersom det er nødvendig, innføre tiltak som skal forebygge at gjengjeldelse skjer.

Vernet mot gjengjeldelse styrkes

Begrepet «gjengjeldelse» i varslingssaker er nå tydeliggjort i lovteksten, slik som:

• Trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden
• Advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering
• Suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff

Dersom en arbeidstaker mener seg utsatt for gjengjeldelse må denne først legge frem opplysninger eller dokumentasjon på at gjengjeldelse har skjedd. Det er da arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at det ikke er tilfellet. Har det faktisk skjedd en gjengjeldelse kan arbeidstaker kreve erstatning.

Utvidet krets for hvem som kan varsle

Hvem som kan varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten utvides til også å inkludere:

• Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål

• Vernepliktige
• Sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret
• Pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.
• Personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere
• Personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak

Disse gruppene regnes i dag som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som er omfattet av loven, og skal som en naturlig konsekvens også omfattes av reglene om varsling.

Kilde: www.sticos.no