Når har ansatte rett til øyeundersøkelse og databriller?

Tilretteleggingsplikt ved dataarbeidsplasser

Ved de aller fleste arbeidsplasser jobber ansatte foran en dataskjerm. Dette gjelder ikke bare for de tradisjonelle kontorarbeidsplassene, men også de som jobber foran skjermer på moderne kasseapparat som helsepersonell og butikkmedarbeidere.

Dataarbeidsplassen kan medføre mange uheldige arbeidsbelastninger for de som jobber der, og arbeidsgiver har derfor plikt til å tilrettelegge, organisere og gi opplæring og informasjon, for å redusere helseskader.

Øyeundersøkelse og databriller

Arbeidstakere, som jevnlig, og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved dataskjerm har rett til å få synsundersøkelse og databriller dekket av arbeidsgiver. Bestemmelsene om databriller og synsundersøkelse reguleres i egen forskrift, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Hvem har rett til synsundersøkelse og databriller?

Retten til databriller og synsundersøkelse gjelder ikke bare for kontoransatte som jobber foran stasjonære og bærbare PCer, men gjelder også for ansatte som jobber foran skjermer på moderne kasseapparat og andre dataskjermer, slik som butikkansatte, transportarbeidere, helsepersonell osv. Det kan også dreie seg om dataskjermer som er koblet til industrimaskiner som 3D-printere, fresemaskiner og vannskjærere. Mobiltelefon derimot blir ikke regnet som dataskjerm.

Det er ikke noe krav om at den ansatte jobber daglig foran skjerm, det er nok at slikt arbeid skjer jevnlig.

Når har ansatte rett til øyeundersøkelse og synsprøve?

Arbeidstakere skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en øyelege eller optiker:

  • før de begynner arbeid ved dataskjerm,
  • om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter og
  • dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

Når har den ansatte rett til databrille?

Arbeidstaker har rett å få dekket briller eller synskorrigerende hjelpemidler, dersom det skriftlig kan dokumenteres:

  • at synshjelpemidlet (brillen) som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan benyttes. Dette vil som regel gjelde personer over 40-45 år; eller
  • at det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet (hypermetropi) og/eller skjeve hornhinner (astigmatisme) eller lignende hos yngre mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, og som ikke bruker briller til daglig. Det vil da kreves særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i hvert enkelt tilfelle.

Dersom korreksjonsbehovet ved arbeid foran dataskjerm dekkes av private briller/ kontaktlinser, vil det ikke foreligge et behov for databriller.

Dekning av utgifter til synsundersøkelse og databriller

Utgifter i tilknytning til syns- og øyeundersøkelser og til spesielle synskorrigerende hjelpemidler som faller inn under forskriftens bestemmelser, skal dekkes av arbeidsgiver. Det gjelder også kostnader for eventuell oppfølging hos spesialist og andre nødvendige synshjelpemiddel.

Forskriften inneholder ingen beløpsgrenser for hva arbeidsgiver skal dekke, men arbeidsgiver skal dekke det som er nødvendig. Utgifter ut over det som er nødvendig for en funksjonell brille, for eksempel en dyrere innfatning, må dekkes av arbeidstaker selv.

 

Kilde: www.sticos.no