Mva-meldingen blir ny fra 2022

Skatteetaten har en stor moderniseringsprosess på gang innenfor mva-området. Første steg kom med den nå ferdigstilte registreringsløsningen for mva-pliktige. Neste steg er helt ny mva-melding, som kommer 1. januar 2022.

Det tredje og siste steget i denne omgang handler om å rapportere alle transaksjoner, slik at kontrollmulighetene blir formidable. Men blir de treffsikre?

Ny mva-melding

Mva-meldinger som sendes inn for terminer etter 1. januar 2022 må leveres på helt nytt format. Foretak med termin helt nede på ukenivå kan levere den nye oppgaven allerede fra mandag 10. januar 2022.

Den nye mva-meldingen skal bygge på standard SAF-T MVA-koder, noe som gjør at kontoplanen må tilpasses dette kodeverket. Endringen inkluderer standardisering av mva-kodene.

Den nye rapporteringen vil være kodebasert og legge til rette for digital samhandling. Dagens nummererte poster erstattes av en dynamisk liste av spesifikasjonslinjer. Det vil dessuten bli mulig å gi merknader både samlet og per linje. Validering skal gi færre feilkilder.

Salgs- og kjøpsmelding fra 2024

Skattedirektoratet har sendt på høring et forslag som innebærer en omfattende omlegging av rapporteringskravene. Dette går ut på at det skal komme en såkalt Salgs- og kjøpsmelding, hvor alle transaksjoner mellom næringsdrivende skal spesifiseres. Skattedirektoratet anslår at det er snakk om 800 millioner transaksjoner. Omtrent en tredjedel vil rapporteres både fra kjøper og selger. Resten av transaksjonene gjelder handel med privatpersoner, import, eksport og handel med virksomheter som ikke er rapporteringspliktige.

Salgs- og kjøpsmelding skal være en melding som kommer i tillegg til den ordinære mva-meldingen.

Pålegget om å rapportere skal ligge på bokføringspliktige virksomheter og offentlig virksomhet. I tidsbruk mener Skatteetaten at det vil ta 5 minutter å oppfylle rapporteringsplikten for den enkelte termin, gitt at rapporteringen skjer fra regnskapssystem.

I høringsnotatet reises det spørsmål ved om bokføringspliktige med driftsinntekter på enten 200 000 kroner eller 500 000 kroner skal være unntatt fra rapporteringsplikten. Dette særlig av hensyn til foretak som ikke benytter elektroniske regnskapssystemer, og som i så fall må rapportere alle opplysningene manuelt i skjemaløsning.

Det som skal rapporteres er virksomhetens bokførte salgs- og kjøpstransaksjoner, men med unntak av enkelttransaksjoner ved kontante salg og kjøp som ikke kreves spesifisert i kunde- og leverandørspesifikasjonen.

Innrapporteringen gjør det mulig for Skatteetaten å sjekke om selger tar med omsetning både i avgifts- og skatterapporteringen. Skatteetaten skal med andre ord avstemme at både selger og kjøper har rapportert de samme opplysningene.

Opplysningsplikten vil også omfatte salg til og kjøp fra privatpersoner, og handel i form av import og eksport. Dette gjelder selv om dette er transaksjoner som ikke kan verifiseres mot en rapportering fra motpart.

Det skal ikke rapporteres hva den enkelte transaksjon gjelder. Derimot skal begge parter rapportere følgende om den enkelte transaksjon:

• Salgsdokumentets nummer (fakturanummer)
• Dokumentasjonsdato (fakturadato)
• Navn og org.nr. på den andre transaksjonsparten

Selger skal i tillegg rapportere:

• Vederlaget, eksklusiv mva.
• beregnet mva., spesifisert med avgiftssatser og beløp

Kjøper skal på sin side, i tillegg til de tre første punktene, rapportere:

• Vederlaget, redusert for fradragsberettiget mva
• fradragsført mva., spesifisert med avgiftssatser og beløp

Rapportering skal for merverdiavgiftspliktige virksomheter skje samtidig med levering av mva-meldingen. Offentlig virksomhet skal rapportere to-månedlig. Andre opplysningspliktige skal rapportere årlig.

Som nevnt innledningsvis er dette et forslag som ønskes innført fra 2024.