God ergonomi bidrar til trivsel på arbeidsplassen. Hvilke krav stilles til arbeidsgiver?

Arbeidsmiljølovens § 4-4 stiller en rekke krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Faktorer som luftkvalitet, lydoppfattelse, belysning og arbeidsstillinger skal vurderes ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

HVA ER ERGONOMI?

Mange forbinder ergonomi med fysiske arbeidsmiljø, men ergonomi er mer enn det. Ergonomi har både en psykisk og en sosial side, og henger i tillegg nøye sammen med hvordan arbeidet er organisert.

GJELDER DETTE FOR DIN VIRKSOMHET?

Kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et minstekrav uten hensyn til hvor mange ansatte du har eller hvordan økonomien i bedriften din er. Lovens forsvarlighetskrav er basert på skjønnsmessige kriterier, og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø betyr derfor ikke at all risiko kan fjernes.

MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER ER DEN STØRSTE ENKELTÅRSAKEN TIL SYKEFRAVÆR

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager oppstår når arbeidet over tid fører til belastninger som er større enn det kroppen tåler. Det kan være arbeid som er for tungt, for ensformig, fører til uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge.

Ulike belastninger må alltid sees i en sammenheng. For eksempel kan arbeidsstillinger som hver for seg ikke betraktes som belastende til sammen og over tid forårsake for høy totalbelastning. Et annet eksempel er arbeid ved dataskjerm som kan gi statisk belastning på muskulaturen. Dette kan føre til hodepine, plager i nakke, skuldre og underarmer.

Det er du som arbeidsgiver som har ansvar for å organisere arbeidet. Mangelfull organisering kan i seg selv føre til at arbeidstaker utvikler muskel- og skjelettplager. Det kan for eksempel være lite kontroll over eget arbeid, uheldige arbeidstidsordninger og uklare ansvarsforhold.

Videre kan psykiske belastninger påvirke muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen. Eksempler på psykiske belastningsfaktorer er tidspress, krav til oppmerksomhet og forholdet til kollegaene.

HVA MÅ DU SOM ARBEIDSGIVER GJØRE?

Du som arbeidsgiver må vurdere risikoforholdene forbundet ved det fysiske arbeidsmiljøet og sette i gang tiltak som reduserer risikoen.

Ved ergonomisk belastende arbeid stiller regelverket i tillegg krav til at arbeidsgiver gir arbeidstaker opplæring og informasjon. Det betyr at dine arbeidstakere skal ha informasjon om hvordan arbeidet organiseres samt opplæring i bruk av utstyr, hjelpemidler og i arbeidsteknikker.

TILRETTELEGGING OG MEDVIRKNING

Som arbeidsgiver skal du legge til rette og arbeidstaker skal medvirke, for å unngå belastningsskader og sykdom på arbeidsplassen. Samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og medbestemmelse forebygger belastningsplager.

Arbeidstakere har et eget ansvar med å påpeke nødvendige endringer for å bedre forholdene på arbeidsplassen. Legger du til rette for dialog og åpenhet vil terskelen være lavere for arbeidstaker som utfører belastende arbeid, til selv gi beskjed i god tid før kroppens grenser er nådd.

MÅ VI KJØPE HEVE/SENKE PULT TIL ALLE ANSATTE?

Nei, det må dere ikke, men å legge til rette for de arbeidstakerne som tåler minst, er ikke alltid hensiktsmessig. I stedet bør dere etterstrebe universell utforming, det vil si løsninger som passer alle som hev/senk pult, og som enkelt kan suppleres med personlige hjelpemidler og utstyr ved behov, f.eks. underarmstøtte og øretelefoner.

HVA MED FOREBYGGING?

Vi hører ofte at det beste er å forebygge. Du skal være klar over at du plikter å forebygge for å unngå sykefravær som følge av arbeidet, men ha samtidig i bakhodet at det i den store sammenhengen er både billigere og enklere å forebygge.

DU FORBYGGER VED Å:

  • Organisere arbeidet slik at dine ansatte unngår tidspress og ensformig arbeid.
  • Sørge for gode hjelpemidler og utstyr som passer til arbeidsoppgavene.
  • Tilpasse arbeidsplassen til den ansattes arbeidsoppgaver.
  • Sørge for god og systematisk opplæring av både arbeidstakere og mellomledere.
  • Utarbeide gode rutiner for informasjon og medvirkning.
  • Tydeliggjøre fordeling av ansvar og roller.

HVORDAN SKAPER DETTE TRIVSEL PÅ ARBEIDSPLASSEN?

For arbeidstaker kan god ergonomi bety bedre livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. Forskning på arbeid og helse antyder at arbeidstakerens opplevelse av kontroll, medvirkning eller det å bli «sett og hørt» er av stor betydning både for sykefravær/uførhet.

 

Kilde: www.regnskapnorge.no