Endring i beslutning om utbytte for 2019

De siste dagene hører vi om foretak som vil gjøre om beslutningen om utbytte for 2019. De kommer til at det ikke vil være forsvarlig, eller de ønsker ikke å utbetale store utbytter i den usikre situasjonen bedriftene er kommet i. Betyr dette at de må endre regnskapet, eller kan alternativet være å holde tilbake utbetalingen?

Regnskapet endres

Avsetning til utbytte besluttes av ordinær generalforsamling ved behandling av årsregnskapet for 2019. Mange har allerede gjort dette vedtaket, og har godkjent og sendt inn årsregnskapet.

Dette betyr at hvis disponeringen skal gjøres om, må regnskapet endres. Styret må legge frem nytt forslag til årsregnskap og generalforsamlingen må godkjenne nytt årsregnskap. Deretter sendes det inn nytt regnskap til Regnskapsregisteret.

I praksis er det lagt til grunn at skattlegging av aksjonærene kan unnlates dersom selskapet innen utgangen av vedtaksåret omgjør utbyttebeslutningen, og dette er begrunnet med betalingsvansker. Det er nettopp den situasjonen mange vil være i nå.

Utbytte blir ikke utbetalt

Er det et reelt alternativ å la være å endre regnskapet og heller holde utbetaling tilbake?

Det vil være et lite gunstig alternativ for personlige aksjonærer. Utbytte kommer til beskatning i vedtaksåret. Det er da aksjonær har rett til å ta ut pengene. Etter aksjeloven må selskapet utbetale utbytte senest seks måneder etter vedtaket. Aksjonær kan velge å la pengene stå utover seks måneder, men må allikevel skatte av det. Drøyer dette ut i tid bør det etter hvert formaliseres til et lån; gjeld til aksjonær. Eventuell tilbakeføring til egenkapital vil kreve en kapitalforhøyelse med gjeldskonvertering.

Når det gjelder utbytte der aksjonær er et aksjeselskap vil utbytte bli beskattet med 3% i vedtaksåret. Er det utbytte innen et konsern der mor eier over 90% av aksjene (skattekonsern), vil det ikke bli noen beskatning.

Krisetiltak fra regjeringen – 100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter

Regjeringen vil i disse dager foreslå to nye lånetiltak med en samlet ramme på minst 100 milliarder kroner. Tiltakene vil gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de nå står i. Arbeiderpartiet vil gå sterkt inn for å få med en betingelse om at selskapene ikke utbetaler utbytte til aksjonærene hvis de får hjelp fra denne krisepakken. Om det blir flertall for den betingelsen er usikkert. Blir det satt begrensninger her så vil mange selskap måtte endre regnskapene sine. Løsningen med å utsette betaling er ingen god løsning.

Kilde: www.sticos.no